Livets tre keltisk og norrøn mytologi Yggdrasil' Brikker | Spreadshirt
jotner – Store norske leksikon
Vikings norrøn mytologi runer' Brikker | Spreadshirt
gåte: dunkelt utsagn som en skal gjette meningen med; vanskelig eller mystisk sak. Av norrønt gáta, beslektet med norsk gjette og gidde (se sistnevnte ord i kapitlet Menneskelige egenskaper, s. 141). gjette:
rim: lag av små iskrystaller. Av norrønt hrím «rim; sot» som likesom hrína «etterlate spor» stammer fra indoeuropeisk *krei- «streife, berøre» (Pokorny s. 618, de Vries, Nielsen, Barnhart). I norrøn mytologi het
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
ord: vokabel, glose; bemerkning, ytring; innlegg i tale; løfte. Av norrønt orð, avledet av germansk *wurda- som går tilbake til indoeuropeisk *wer- «tale», utenom de germanske språkene også reflektert i: • latin
jotner – Store norske leksikon
Grunnbok i norrønt språk av Odd Einar Haugen - Fjernord-serien (Pocket) - Norli Bokhandel
Idavollen – i norrøn mytologi – Store norske leksikon
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
smal: trang; spinkel, tynn; lett, ubetydelig. Av norrønt smalr «liten», avledet av germansk *smala- «liten», som hører til indoeuropeisk *(s)mēlo- «lite dyr», som i: • gresk mélon «småkveg» • walisisk mil «(lite)
god: bra, flink, behagelig osv. Av norrønt góðr, avledet av germansk *gōda-, som også har gitt – foruten adjektivet «god» på de andre germanske språkene – også tysk Gatte «ektefelle» og engelsk
veie: måle vekten; ha vekt. Av norrønt vega, avledet av germansk *wegan- «bevege, fare; løfte, veie», som på norsk også har gitt vekt (via lavtysk), vei og vogn (se dette ordet i
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
hjul: rund skive eller ring med eiker som snur rundt en aksel. Av norrønt hjól avledet av germansk *hwéhwula-, som går tilbake til indoeuropeisk *kw(e)kwlo-, en redupliserende dannelse til *kwel- «dreie rundt,
form: omriss, skikkelse, fasong, preg osv. Gjennom norrønt form av latin forma, som gjennom etruskisk kanskje er lånt fra gresk morphé «form (av blant annet menneskekroppen)», av ukjent opprinnelse. Forma har også
Språkhistorien viser vei
rygg: bakre del av overkroppen; (øverste del av) langstrakt fjell, høydedrag og lignende. Av norrønt hryggr, avledet av germansk *hrugja-, av usikker opprinnelse, som også har gitt engelsk ridge «(bakke)kam, høydedrag, ås,
saks: klipperedskap med to motstående blad. Av norrønt sǫx, flertall av sax «stor kniv», avledet av germansk *sáhsa- «skjæreredskap, kniv, sverd», som går tilbake til roten *séh-, *seg'- «skjære» som også har
fire: grunntallet 4. Dansk lånord, nær beslektet med norrønt fjórir. Vi finner igjen fire eller norrønt fjórir i ord som fjorten, førti, fjerde, firkløver og firetakter. Fire og fjórir går gjennom germansk *
ull: hår på eller av sau (og visse andre dyr). Av norrønt ull som gjennom germansk *wullōstammer fra indoeuropeisk *welǝ- «hår, ull», også er representert i ordet «ull» på latin lana, gresk
Vikings norrøn mytologi runer' Brikker | Spreadshirt
Fenrir norrønt Den nordiske monsterulven' Brikker | Spreadshirt
